mandag 19. januar 2009

Filmanalyse

Framtid
Silje Karoline, Simone og Karoline.

Det er en typisk kortfilm , som skal vise en handling på over veldig få klipp. Filmen begynner med en ung jente som tydelig viser at hun er lei skolen. Utover får vi se filmens virkemidler som beskriver situasjonen til denne jenta.

Introduksjonen:
Karakteren spiller en veldig bestemt rolle. Jenta er oppgitt og lei, og det klarer hun å vise gjennom holdning i filmen. Scenen som viser hun er lei har en betydning for filmens slutt, denne er da spesielt planlagt så vi skal straks vite hva slags karakter jenta har i filmen. Mens jenta sitter på skolebenken får hun diverse drømmer/fantasier om hva slags jobb hun kan få senere i livet, etter hun da får utdelt karakterkortet sitt med dårlige resultater.
Jobbfantasiene skal være veldig komiske og ironiske. Grunnen til det skal være at jenta "ser lyset" når hun våkner og innser at hun må skjerpe seg på skolen for å få en bedre fremtid.

Filmen har hele tiden ganske mye fokus på jenta og ansiktet i filmen for å vise jentas bekymringer, og hvordan hun reagerer selv på sin egen sitasjonen og hvordan hun takler den.
Når jenta f.eks er på vei inn til klasserommet og går ned gangen, filmes det bare skoene som "tusler" bortover til døra. Det kan vise en spenning, og om hva som kommer til å skje når hun går inn den døra. Det blir ikke lagt så mye bruk i lyd til filmen. Man skal høre kun det nødvendige, og forsterke lærerens fottrinn på vei mot jentas pult kan man føle bekymringene til jenta.
Hele "pointet" med filmen er rettet til ungdom som kjenner seg igjen i denne situasjonen, og filmen viser et "ironisk" håp om at det går ann å skjerpe seg i det man bestemmer seg for.